I denne romanen møter vi igjen Bjørn Hansen fra Ellevte roman, bok atten.

Slik åpner boka:

Den forhenværende kemneren på Kongsberg, Bjørn Hansen, er for lengst sluppet ut av fengslet hvor han sonet en dom på 3 1/2 år for bl.a. forsikringssvindel, det er nesten femten år siden. Siden har han prøvd å gå under jorda, og forbli der, i stillhet, så godt det lar seg gjøre. Men nå står han på Sentralstasjonen i Oslo hvor han skal ta toget til en bestemt stasjonsby på Sørlandsbanen der sønnen hans forhåpentligvis står og venter på ham.

Han føler seg ikke akkurat ønsket, verken til denne beretning, eller til de begivenheter som danner grunnlag for den, og som han stadig er hovedperson i, meget mot sin vilje. Bjørn Hansen er altså her igjen. Bjørn Hansen er tilbake igjen. Min romanfigur fra 1992, Bjørn Hansen, har dukket opp igjen. Den forhenværende kemneren på Kongsberg har vendt tilbake til den beretning han er en uomtvistelig del av.

”Sterk roman … Dag Solstads lille roman er som alltid noe av det mest velformede i løpet av en tettpakket bokhøst. Han skriver med en helt egen velopplagthet, nærmest som om han oppdager språkets mange pussige krokveier underveis. Det norske språket virker alltid friskt og nytt i Dag Solstads bøker. Slikt kjennertegner en stor forfatter” – SINDRE HOVDENAKK, VG

”Storartet Solstad. Endelig. Etter tre år er Dag Solstad tilbake med ny roman, og det skal man ikke nøle med å kalle en begivenhet … denne boken er proppfull av solstadske underfundigheter, gud vet om det ikke bør få merkelappen skriftlig sjarm … En storartet roman” – TERJE STEMLAND, AFTENPOSTEN

”Dag Solstad maktar endå ein gong å skrive fram eit merkverdig menneske og ein meiningsfull tematikk … eit nytt viktig verk i Dag Solstads forfattarskap” – ALF KJETIL WALGERMO, VÅRT LAND

”Den syttende romanen er kraftfull … Romanens tittel gjør det som trengs, opplyser om seksten tidligere romaner. De bør, som denne, leses. Og leses om igjen … den syttende [er] minst like kraftfull og fascinerende som de andre, i én stor, motsigelsesfull bevegelse framover” – TOM EGIL HVERVEN, KLASSEKAMPEN

”Solstadfansen får sitt … Språklig og stilistisk er denne boken Solstad i velkjent format” – LEIF EKLE, NRK

”Dag Solstad er fremdeles på høyden av sine litterære evner … Hans møte med barnebarnet er romanens klimaks, og er så fabelaktig og så annerledes enn hva man kunne ha forutsett, at jeg ikke har lyst til å ødelegge leseropplevelsen ved å røpe deg … Romanen kunne dermed kalles pessimistisk – hvis det da ikke hadde vært for Solstads umiskjennelige tone, hans sjels munterhet, som på eiendommelig vis evner å forvandle fortvilelse til triumf” – FRODE HELMICH PEDERSEN, BERGENS TIDENDE

”Da jeg anmeldte Dag Solstads Armand V for Dagsavisen høsten 2006, var det flere som harselerte med den historisk betingede erklæringen min om at Dag Solstad muligens er den største norske forfatteren gjennom tidene uansett sjanger. Herved harselerer jeg over harselasen. Når man sitter og leser høyt, med Kierkegaard i den ene hånda og Solstad i den andre, så er det neimen meg ikke store vektforskjellen der heller. Det kjenner alle som kan lese” – TROND HAUGEN, DAGSAVISEN

”En fascinerende, konsentrert beretning … Årsaken til at Solstads 17. roman vil påkalle respekt og dype analyser, er at han er Norges mest betydelige romanforfatter de siste 40 åra, og at 17. roman i likhet med nummer 15 og 16, 16.07.41 og Armand V peker tilbake mot resten av forfatterskapet og bidrar til videre mytologisering av Solstad som stor norsk romanforfatter. Samtidig som boka på flere vis er erkesolstads, representerer den også noe nytt i forfatterskapet, siden boka er en fortsettelse av en tidligere bok … en betydelig bok. Dessuten har romanen en fantastisk scene som ikke bør røpes, på nivå med sykkelscenen i Gymnaslærer Pedersen … en roman verdt å lese, diskutere og tolke … har stor litterær kraft” – TERJE EIDSVÅG, ADRESSEAVISEN

”Dag Solstad er en så god forteller. Det er i grunnen forbausende få som har snakket om hvor god forteller Solstad er, på tross av alt det dypsindige som er sagt om ham opp gjennom åra: Direkte og effektivt, med prikkfri timing, tryller han fram stadig nye verdener … Ulikt noen annen nyere norsk forfatter har Dag Solstad selv stadig fornyet premissene for forfatterskapet sitt. Det skal han overhodet ikke klandres for: Det er denne evnen som har gitt både anmeldere og lesere følelsen av å ta del i et prosjekt som er større enn den enkelte boka, og som har skapt en type oppmerksomhet rundt Solstads verk som på godt eller vondt er unik i dagens offentlighet” – TRYGVE RIISER GUNDERSEN, DAGBLADET

”Solstads suverene fortellerholdning – hans gjenkjennelige og fullt ut originale språk koblet med en total frihet i hvordan han leker med sin egen stil – gjør at ingenting har skriver, kan bli likegyldig” – ANE FARSETHÅS, DAGENS NÆRINGSLIV

”Glitrande, dyster Solstad … Det er alltid med ei slags andaktskjensle eg les ei ny solstadbok. Elegant lirkar Solstad inn fakta om hovudpersonen Bjørn Hansen frå 1992-boka. I denne romanen utfaldar den europeisk skulerte Solstad seg på suverent vis. Det er noko nesten hamsunsk over forteljargrepet, på 10 sider får han fortalt ufatteleg mykje … Aldri har Solstad vore krassare i kritikken av det postmoderne samfunnet” – BJARNE TVEITEN, FÆDRELANDSVENNEN

Forlag:
Oktober Forlag

ISBN:
9788249506552

Utgivelsesår:
2009

Hovedkategori:
Prosa

Språk:
Norsk (bm)

Lager:
28

Innbinding:
Innbundet

Nøkkelord:
Prosa, Roman

Pris:
349

Vår pris: 200 kr.